Norsk Dyreomsorg - Hvis krisa rammer bonden
I løpet av tre år har Norsk Dyreomsorg etablert seg som en viktig ressurs for bonden som en ekstra sikkerhet hvis krisa skulle ramme gården.
Som gårdbruker er det stort sett én person som har full oversikt over alle detaljer i driften av gården. Hva gjør man da hvis noe akutt skjer med bonden, og det står dyr som trenger sin daglige fôring og melking?
Akuttberedskap
Idéen om en akuttberedskap modnes gradvis hos Einar Lyen i flere år før han satte ideen ut i livet. Med seg på laget har han Øyvind Holø, og sammen driver de Norsk Dyreomsorg. Veien har blitt til etterhvert, og med på veien har de hatt med seg Skåppå.
For å sette idéen ut i livet har de vært avhengig av å få tilskudd fra Innovasjon Norge. Da har det vært godt å få bistand i søknadsjungelen av Skåppå.
– Hvis en vet alle steder en skal søke om støtte, kan en nok gjøre det selv. Men vi vet jo ikke det. Da er det godt å kunne bruke Skåppå sitt nettverk på søknader, forteller Øyvind.
Gardsnøkkelen – nøkkelen til krisehjelpen
Norsk Dyreomsorg ble etablert i 2015 som et pilotprosjekt i landbruket. De jobber med akuttberedskap i landbruket. De som tegner medlemskap betaler et årsabonnement samt egenandel ved eventuelle utrykninger. Så hjelper Einar og Øyvind medlemmene med å tegne en Gardsnøkkel. Dette er en detaljert oppskrift på driften av gården. Dokumentet beskriver alt som omhandler dyreholdet og driften av gården.
Gardsnøkkelen skal være så detaljert og tydelig at nesten hvem som helst kan overta driften dersom noe skulle skje med bonden og dens nærmeste. I tillegg inngås en juridisk fullmakt for å kunne handle på bondens vegne i en akuttsituasjon. Denne er godkjent av Mattilsynet. Fullmakten er viktig dersom en hendelse i verste fall skulle medføre at bonden ikke er i stand til å ta egne beslutninger.
Dekker andre situasjoner
Det høres dramatisk ut, men det dekker et viktig behov.
– Selv om det eksisterer et velfungerende offentlig hjelpeapparat innenfor landbruket ser vi til stadighet at dette systemet ikke dekker alle situasjoner hvor bonden trenger hjelp, forteller Einar.
Det er ikke alltid at krisen skyldes fysisk sykdom eller ulykke.
– Det kan for eksempel være brann, samlivsbrudd, generasjonskonflikter, kommunikasjonskonflikter med det offentlige og psykiske utfordringer. Når noe skjer er det ofte avgjørende at hjelpen er raskt på plass, og at personellet har nødvendig kunnskap og kompetanse, sier Einar.
Kjernevirksomheten til Norsk Dyreomsorg er akuttberedskap selv om de jobber svært mye forebyggende. Årlige besøk gjør at de holder en løpende kontakt med bonden.
Einar og Øyvind er opptatt av å skape tillit, noe som igjen bidrar til at terskelen for å be om hjelp senkes. På de tre årene siden starten har de hatt flere situasjoner der akuttberedskapen har trådt i kraft.
Senker terskelen for å be om hjelp
En rekke negative hendelser kan unngås gjennom løpende kontakt med bonden og en senket terskel for å be om hjelp. Norsk Dyreomsorg samarbeider godt med det lokale Mattilsynet. I flere tilfeller har de bidratt til å løse saker som kunne endt som en tilsynssak.
I tillegg til hjelp til søknader har Norsk Dyreomsorg fått god hjelp til organisering av møtevirksomhet med andre aktører som har link inn mot landbruket
– Det er godt å kunne ha med seg Skåppå på møter, sier Øyvind.
I dag har de drøyt 40 abonnenter, målet videre er å øke dette tallet gradvis. Oppstår en akutt situasjon, kan det være kritisk for dyrevelferden, og for økonomien.
Derfor er neste steg kontakt med banker og forsikringsselskap, slik at Gardsnøkkelen kan bli etablert som en ekstra forsikring – som kommer akutt hjelpeapparat til gode i en krisesituasjon. Også her vil Norsk Dyreomsorg ha med seg Skåppå på laget.
For Norsk Dyreomsorg har det vært avgjørende å ha med seg Skåppå, både til hjelp med å finne ut hvor en kan søke midler, og å bygge nettverk. Foto: Marit Nyhus
Har du en god idè du ønsker bistand til for å få iverksatt? Ta kontakt med oss!